Av og til kan man oppleve situasjoner man gjerne skulle unngått. Noen ganger må man gjøre noen valg som ikke alltid er like enkle. Som et tanke-eksperiment lurer jeg på hvordan dere ville håndtert en slik situasjon som jeg skisserer nedenfor.

En person i omgangskretsen har i lengre tid oppført seg merkelig. Det er ikke en av dine nærmeste venner, men personen er nær nok til at man treffes i sosiale settinger,
og av og til tar en kaffe sammen.

Over tid har du sett at personen endrer seg.

Handlinger og disposisjoner virker irrasjonelle. Omgang blir vanskelig og tildels ubehagelig. Du forstår det slik at også jobb og familieliv er vanskelig. Familien er bekymret, men lar det skure og gå.

Du er også bekymret, og føler at omgang med vedkommende blir en belastning. Vedkommende vil ikke høre på råd eller motta hjelp, og ethvert forsøk på innblanding medfører konflikter. Faktisk medfører all omgang med vedkommende konflikter.

Etter en tid trekker man seg litt unna. En ikke unaturlig reaksjon i en situasjon som føles ubehagelig.

Etter en måneds tid hvor kontakten har begrenset seg til en og annen SMS får du en telefon fra en felles venn som ber deg komme over en tur fordi denne har vedkommende på besøk, og er alvorlig bekymret.

I det du entrer stuen sitter vedkommende i en dyp samtale med en person. Problemet er at det ikke er noen andre personer i rommet. På spørsmål om hvem vedkommende snakker med får man til svar at vedkommende rådspør en avdød person som vedkommende anser å være sin skytsengel.

Videre sier vedkommende at denne personen faktisk er i rommet, og at vedkommende både kan se og lukte denne personen. At ikke vi andre ser personen er helt naturlig da personen har sagt at den kun viser seg for vedkommende, og er dennes personlige rådgiver i vanskelige spørsmål.

Du oppfatter personen som psykotisk, men hvordan ville du gått frem i en slik sak? Du vet at enhver innblanding vil koste det vennskapet dere har.

Problemstillingen er rent hypotetisk.

Vurdert til: av 27 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette er egentlig en gammel historie om en jeg vokste opp sammen med.

Det flyr en nattsvermer langs veggen.

Akkurat nå føler jeg den er et speilbilde på meg. Verken mer eller mindre.

Sitter her i natten, full av tanker. Alene, men ikke ensom, for jeg vet du er her sammen med meg.

Selv om du er borte, vil vi alltid ha disse stundene i sammen. Jeg vet det kunne vært deg som satt her alene, men ikke ensom. Vi kjente hverandre, men vi var allikevel fremmede for hverandre.

Vi så aldri alt vi faktisk hadde til felles. Jeg så aldri ditt tap, og du så aldri mitt. Av og til lurer jeg på hvorfor det var jeg som fikk leve, og ikke du?

Du hadde så utrolig mye mer enn meg å leve for, der og da. Men der jeg feilet på nytt, du vant den konkurransen, men alle rundt deg tapte.

Jeg kunne ikke hjulpet deg når du trengte det. Jeg hadde nok med meg selv, og taklet ikke det heller.

Vi var der samme kveld, men du fant freden, mens jeg valgte å fortsette, også den gangen. Men jeg var allikevel vinneren, og alle rundt deg tapte.

Alt jeg ville sagt, dersom jeg kunne. Men du er døv nå. Og jeg hyler. Jeg så deg aldri. Vi var alene på vær vår kant, men allikevel så nære.

Men nattsvermeren flyr fremdeles rundt, og leter etter lyset.

Lyset som vil føre til evig mørke.

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter Pathfinders prisverdige initiativ om "et opprør fra de syke og fattige" vil jeg med dette støtte helhjertet opp under initiativet. La oss gi håpløsheten, men også håpet et ansikt. Vær åpen fortell din historie om møtet med velferdsnorge på godt og vondt. Gjerne anonymt, men det er også viktig å bryte tabuene rundt det å leve livet med sykdom, fortell din historie om møter med etatsvesenet.

Pathfinder sendte meg en mail og lurte på om jeg hadde noe å bidra med i forbindelse med hennes initiativ. Jeg håper og tror jeg har det. Dette innlegget startet som et svar på hennes mail.

Mine erfaringer og kunnskaper om helsevesenet generellt har blitt tvunget fram av systemet du beskriver. Manglende forståelse, kunnskaper og oppfølging tvinger mange til å gjøre jobben mer eller mindre selv. Noe som ikke er holdbart med tanke på hvor komplisert  dette er.

Mange opplever jo at både økonomi, familieliv, jobb og nettverk raseres i forbindelse med sykdom, både psykiske og fysiske. Det krever enorme ressurser bare å håndtere den nye situasjonen sykdommen fører med seg. Men i tillegg opplever mange hva de oppfatter å bli både stigmatisert og motarbeidet av de etater hvis oppgave er å hjelpe dem igjennom hverdagen. Det er trist og uverdig i "verdens beste helsevesen" i "verdens beste" land å bo i.

Et annet paradoks er at jo mer av jobben du gjør selv, jo mindre oppfølging får du. Det å vise styrke og handlekraft er blitt synonymt med at man skyves bakover i køen for å få hjelp. Egeninnsats er blitt en form for "friskmelding". I kampen om knappe ressurser blir de mest ressurssvake prioritert. Det er helt naturlig, og riktig. Men det medfører faktisk at mange ikke får den bistanden de lovmessig har krav på. Det er trist at man som syk kan oppleve å bruke mer tid og krefter på å bekjempe fordommer enn på å bli frisk.

I den senere tid har det vært fokus på antallet mennesker på ulike stønader i Norge. Ingen tvil om at antallet er høyt. Men tallet på omlag 800.000 innbefatter uføretrygdede, arbeidsledige, pensjonister og sosialklienter. Dette er ikke en ensartet gruppe, og bør heller ikke behandles som det. Det er viktig å vise at bak statistikken ligger det tusenvis av enkeltskjebner, som alle har sin egen oppfatning av hvordan velferdssamfunnet fungerer.

Også økningen i anmeldte trygdemisbrukere får ved jevne mellomrom presseoppslag. Rikstrygdeverket slapp følgende pressemelding tidligere i år.

Pressemelding fra Rikstrygdeverket 07. februar 2006

I 2005 anmeldte trygdeetaten 366 personer for bedrageri av 70 millioner kroner. Det er en økning på 20 prosent flere anmeldelser og 50 prosent større beløp fra 2004. Anmeldt misbruk av sykepenger er nær tidoblet siden Rikstrygdeverket styrket kontrollen for fem år siden.

Selv om man skulle si at bare 10 % av alle saker blir oppdaget og anmeldt utgjør det samlede tallet 0,6 promille av antallet trygdede i Norge jfr. Per-Kristian Foss sitt tall på 700 000 på ulike former for stønad. Dersom man bare ser på antallet uføretrygdede som er ca 320 000 er det latterlig å fremstille trygdesvindel som et stort problem.

Sitat fra Skatteetaten :

"Ved kontroll av 51 dagligvareforretninger i Oslo ble det avdekket unndratte inntekter for ca. 68 mill kroner og ikke bokførte varekjøp for mer enn 26 mill kroner. Dette betyr også at det ikke er betalt merverdiavgift – i dette tilfellet hele 10,7 mill. kroner. I tillegg var det utbetalt 10,5 mill kroner i svart lønn. "

Ved kontroll av 51 dagligvarebutikker bare i Oslo avdekket man altså ved kontroller i fjor unndratte inntekter, momsundragelser og utbetalt svart lønn for til sammen 90 millioner kroner. Blant 700.000 på stønad avdekket man misbruk for 70 millioner kroner.

Men trygdesvindel er allikevel et problem. Og bør tas alvorlig ikke minst av hensyn til omdømmet til dem som faktisk er avhengige av disse stønadene til livsopphold.

En annen ting er at veldig mange syke oppgir en høyere grad av restarbeidsevne enn hva som er reelt. Nettopp på grunn av samfunnets stigma. Så og si alle syke og trygdede jeg har snakket med har et stort ønske. Nemlig å være friske og fungere "som alle andre".

For mange blir det med drømmen. Man ønsker å bli sett på som en ressurs og ikke som en byrde. For de aller fleste er det faktisk evne og ikke vilje det skorter på. 

Det er mye som kan bli skrevet om dette emnet, og jeg håper at det iniativet som er tatt her på VGB kan føre til at også en annen historie kan bli fortalt. Historien om de mange som ønsker å igjen bli oppfattet som en ressurs for samfunnet. Som vil bli friske og ønsker å bidra, men som føler seg motarbeidet av et system som ikke har ressurser til annet enn å forsøke å opprettholde "status quo".

Jeg har valgt å bruke stikkordet velferdsnorge på dette innlegget. Dersom vi alle bruker det samme stikkordet blir det enklere å fremstå som en samlet blokk, eller dersom noen andre har et bedre forslag bruker jeg gjerne det.

Kilder:

http://www.ssb.no/emner/03/04/30/
http://www.skatteetaten.no/default.aspx?epslanguage=NO
http://www.skatteetaten.no/Templates/Pressemelding.aspx?id=28629&epslanguage=NO

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende