Sitter her. Alene igjen. Er ikke mer enn noen minutter siden det smalt i døren.

"Svein, jeg elsket deg jo. Hvorfor så du det aldri"

Jeg hører, men tør ikke følge tanken helt ut. "Jeg elsker deg jo sier jeg?" 

Vil ikke se på deg, ser på månen utenfor vinduet. Ikke fordi jeg ikke vil se på deg, men fordi du ikke skal se tårene mine. Du forteller meg at det aldri blir oss. To hoder, for mye tanker.

Fortiden innhentet oss. Vi delte smerten, ikke fremtiden.

"Jeg er glad i deg sier du" mens du ser på meg "men det vi hadde forsvant. Vi drepte det. Vi var rett par på feil tid. Vi kan ikke finne tilbake til det. Du vet hva du gjorde."

Sannheten smerter mye mer enn jeg hadde trodd den gangen du var her. For meg.

I dag  må jeg felle en tåre igjen.  Så mye mann er jeg. Gråter når ingen ser meg.

" I thought of you there up on the ladder. I thought of you when I heard the news. I thought of you when it didn’t matter.  If i accept, it’s you. I wanted you, and I wanted more. I wanted everything. I wanted what I couldn’t get. Sleeping in the Devils bed."

 Den gangen falt jeg uten egentlig å falle. Følte uten å tørre kjenne på følelsen. 

Nå sitter vi her igjen. Alene.

Falt uten å få det med seg før det hele var over. Sorgen, uten at vi fikk med oss lykken. Kjærligheten, uten å dele den.

Det er den verste kjærlighetssorgen.

Å være der, men ikke se det.

Engelsk tekst : Daniel Lanois: Sleeping in the Devils bed.

Vurdert til: av 23 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det tikket inn en forespørsel om jeg kunne tenke meg å stille som rep-soldat under innspillingen av nye episoder i Borettslaget på NRK. Dette blir 3. sesong av den populære serien, som jeg må innrømme at jeg neppe har sett mer enn 2 episoder av selv.

Jeg var ikke så vanskelig å be for å si det slik. Å løpe rundt i skauen et par dager med Yngve Freiholt hørtes jo ganske morsomt ut. Og når man allikevel har fri kan man jo benytte anledningen til å gjøre noe helt nytt.

Ikke akkurat en elite-soldat.

Nå har jeg ikke tenkt til å skrive så mye om handlingen, det ville jo bare ødelegge moroa for dere når det kommer på TV i januar, men jeg tenkte å skrive litt om hvordan jeg opplevde det å jobbe på en TV-innspilling sammen med Robert Stoltenberg.

Jeg møtte ganske så spent opp hos NRK på Marienlyst den første dagen. Her sto det allerede en gjeng "rep-soldater" i alle størrelser og fasonger. Noen drevne i gamet, mens det for meg og et par til var første gang vi var med på noe slikt.

Selv om dette er første gangen jeg er med på noe slikt som dette, blir det kanskje ikke siste. For selv om det til tider var vel mye venting og repetisjon har jeg ikke ledd så mye på lenge. Det var et par scener som måtte filmes om igjen fordi noen brøt ut i spontan latter. Er fryktelig vanskelig å holde seg alvorlig når Robert Stoltenberg setter i gang. Det ga litt mersmak.

Det som imponerte meg mest var hvor profesjonell Robert Stoltenberg var, og hvor mye som egentlig ble improvisert der og da. Jeg gleder meg ihvertfall til å se det ferdige resultatet som sendes i episodene 3,4 og 5 på nyåret.

God Helg.

Scenen diskuteres før den skytes.

Fordømt mye venting! Omtrent som jeg husker de første månedene av militærtjenesten. Godt jeg er tålmodig. *kremt*

Godt å vite at denne gjengen skal passe på Kongen, Fedrelandet og Flaggets heder.

På location i skauen ved Krigsskolen.

Er viktig at sminken sitter som den skal i felt.

Jeg kler ikke hjelm. Semper Fi.

That’s all folks….

Vurdert til: av 24 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er jo umulig å samle inspirasjon til å skrive noe når været er så deilig som det er nå. Får ta litt sånne trivielle ting da. Orker ikke grave så altfor dypt i denne varmen.

Å løse verdensproblemene får vente til mørke høstkvelder.

Jeg har nok med Whiplashen jeg pådro meg av hun ene dama i Middeladerparken i dag. Hun var en trafikkfare skal jeg si dere. At jeg ikke kjørte av veien er et under.

Er ikke så ille å være singel om sommeren.

"Du skal ikke sova bort sumarnatta" var det en fornuftig fyr som sa en gang.

Sommeren er tiden da man kan legge ting bak seg, se litt fremover.

Svein skal begynne et nytt og bedre liv. Jeg har sluttet å røyke, og kjøpt meg en sykkel. Så i dag har jeg syklet rundt i Oslo på jakt etter et kulturelt alibi.

Av alle steder klarte vi å rote oss inn på Museet for Samtidskunst. Med fare for mitt eget liv klarte jeg å smugle disse fantastiske MMS-bildene ut fra museet selv om vakten som tydeligvis trodde at jeg var en tysk turist kjeftet litt og påpekte fotoforbudet.

Denne stolen med skittentøy på er altså kjøpt inn til den permanente utstillingen. Nå blir det slutt på at noen kan klage på de skitne underboksene mine som ligger på en stol på soverommet. Det er nemlig kunst, ikke rot!

Nok et utmerket eksempel på miljøvennlig resirkulering. Tre eldgamle sykler er koblet sammen med tre støvsugere med hestehale. Akkurat hva jeg så etter å ha i stua.

Etter¨å stått og beundret denne vakre installasjonen var vi skjønt enige i at dette var utstillingens desiderte høydepunkt. Helt til vi fant ut at det var et avblendet vindu, og ikke et kunstverk.

Da ga vi opp som kunstkritikere. og syklet videre ned til MS Innvik for å studere det nye Operabygget. Mens vi tenkte ut alternative karriereveier siden kunstkritiker ikke var noe for oss.

.

Jeg har jo en ny karriere på vei. Jeg venter selvsagt å bli oppdaget når jeg onsdag og torsdag skal være statist under innspillingen av en ny Borettslaget episode.

Yngve Freiholdt skal på repøvelse i militæret, og undertegnede skal være med. Blir sikkert morsomt å trekke i grønt igjen. Slik så jeg ut sist.

Life’s a Rollercoaster. Nyt sommeren alle sammen. Høsten kommer tidsnok.

Vurdert til: av 19 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende