Vurdert til: av 54 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag fikk jeg rotet meg med på innspillingen av nye episoder av Ut i vår hage med Harald Eia, Bård Tufte Johansen og Atle Antonsen.

Gleder meg til de nye episodene kommer på tv til neste år.

Her har du en veldig skummel mann!!!  

Og selv om det ser sånn ut er jeg IKKE full.

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive mer, og legge ut flere bilder, men det første innlegget mitt forsvant ut i internettet og ble borte.

Vurdert til: av 25 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi er vel alle enige om at Bestemors gamle perlesmykker er litt umoderne, og ikke lenger helt i fashion.

Sånn litt 1950 asså.

Men fortvil ikke.

Etter en kreativ raptus i helgen skal vi nå vise dere hvordan man ved enkle grep kan forandre bestemors gamle perler til High-Fashion for neste Punk-konsert.

Som sikkert alle har fått med seg fyller punken 30-år i år, men i likhet med undertegnede vil det ikke si at den begynner å bli voksen.

Du trenger:

• 1 stk perlekjede anno Bestemor

• 1 stk tom pizzaeske

• 2 stk spraylakk (assorterte farger etter forgodtbefinnende)

• noe juggel du finner i heimen

• Norske punklassikere på MP3 (NB! Viktig)

• Godt humør
  

Legg perlekjedet på pizzaesken og gå bananas med spraylakken etter inntak av godt humør, og til tonene av Norske Gutters klassiske punklåt "Mamma, mannen ga meg gonorè!"

Når dette har fått lov til å tørke kan du hekte ulike ting på perlekjedet.

Selv har jeg valgt dog-tags, for den litt macho looken som ofte savnes på perlekjeder, og som dessverre gjør at disse er altfor lite brukt av menn, med unntak av Esben Esther.

Resultatet ble som du ser nydelig, og ikke minst maskulint. Patentsøknaden er sendt, og Høstutstillingen er varslet.

Nu er jeg klar for Jubileumskonsert med Sex Pistols.

Vurdert til: av 26 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Av og til kan man oppleve situasjoner man gjerne skulle unngått. Noen ganger må man gjøre noen valg som ikke alltid er like enkle. Som et tanke-eksperiment lurer jeg på hvordan dere ville håndtert en slik situasjon som jeg skisserer nedenfor.

En person i omgangskretsen har i lengre tid oppført seg merkelig. Det er ikke en av dine nærmeste venner, men personen er nær nok til at man treffes i sosiale settinger,
og av og til tar en kaffe sammen.

Over tid har du sett at personen endrer seg.

Handlinger og disposisjoner virker irrasjonelle. Omgang blir vanskelig og tildels ubehagelig. Du forstår det slik at også jobb og familieliv er vanskelig. Familien er bekymret, men lar det skure og gå.

Du er også bekymret, og føler at omgang med vedkommende blir en belastning. Vedkommende vil ikke høre på råd eller motta hjelp, og ethvert forsøk på innblanding medfører konflikter. Faktisk medfører all omgang med vedkommende konflikter.

Etter en tid trekker man seg litt unna. En ikke unaturlig reaksjon i en situasjon som føles ubehagelig.

Etter en måneds tid hvor kontakten har begrenset seg til en og annen SMS får du en telefon fra en felles venn som ber deg komme over en tur fordi denne har vedkommende på besøk, og er alvorlig bekymret.

I det du entrer stuen sitter vedkommende i en dyp samtale med en person. Problemet er at det ikke er noen andre personer i rommet. På spørsmål om hvem vedkommende snakker med får man til svar at vedkommende rådspør en avdød person som vedkommende anser å være sin skytsengel.

Videre sier vedkommende at denne personen faktisk er i rommet, og at vedkommende både kan se og lukte denne personen. At ikke vi andre ser personen er helt naturlig da personen har sagt at den kun viser seg for vedkommende, og er dennes personlige rådgiver i vanskelige spørsmål.

Du oppfatter personen som psykotisk, men hvordan ville du gått frem i en slik sak? Du vet at enhver innblanding vil koste det vennskapet dere har.

Problemstillingen er rent hypotetisk.

Vurdert til: av 27 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

”Hvem faen bryr seg om hva du skriver? Gi faen i å skrive på blogg. Du gir bort penger.”

Jeg vet jo det, men samtidig forsvinner litt av sjarmen når dette blir jobb, ikke moro.

”Den tid, den sorg.”  sier jeg, og fortsetter med hva som er en vanvittig fin hobby. Enn så lenge.

”Jeg skal tenke på det” er ikke klar ennå for det. Hvorfor skulle jeg det?

Dette er en historie jeg nesten hadde klart å glemme, Som skjedde for mange år siden I mange år var den skjult av et stort mørke, men samtidig var den allesteds Jeg ble aldri kvitt den, men klarte ikke samle tankene rundt den. Den vek unna hver gang jeg fikk et glimt av den.

Tiden var vel ikke moden for den slags selvinnsikt. Men tidene forandrer seg, og en dag trådde det frem en sannhet som satte livet mitt i et nytt lys..

Har ikke sett deg på en stund, men gikk tilfeldig på deg i går. Er alltid like hyggelig. ”Vi snakkes i kveld sier du” men kveld blir til natt, og jeg har fremdeles ikke hørt noe mer. Skal ikke være enkelt. Må tenke, men tankene hjelper meg ikke. Jeg kommer ingen vei. Sitter fast i det som har skjedd. Jeg er ikke tilstede. Eller kanskje det er problemet. Jeg er alltfor mye tilstede. Her og nå.

Du er en uslepen diamant så vakker med et så stort smil. Med en mørk fortid du ikke vil snakke om Noe som er helt riktig egentlig. Det er ikke smerten vi skal ha sammen, men de gode tidene. Fremtiden er vår.

Sliten ja. Føler meg dritt. Har rotet det til igjen. Hva vil du egentlig? Hva vil jeg?

”Du er en tøs”

Jeg svarte ”Jeg vet” 3 forskjellige sexpartnere på en uke er ikke det som skal til for å føle seg så veldig stabil.

Du er en fantastisk kysser sier du.

Har du fortalt henne det. Er du en en løgner, eller er det legitimt å være forvirret. Håper ikke jeg publiserer dette. Har jeg lov til å være sur? Eller skal jeg bare være lei meg fordi du er sur, mens jeg ikke har en ide om hvorfor?

Du viser interesse, men har aldri tid. Er det hele en  liten lek?

Og hva faen driver jeg med?

Vurdert til: av 29 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Får vel teste hvordan det blir å poste innlegg på nye VGB. Spesiellt siden TVen tok kvelden, så jeg kan glemme CSI.

Nuvel CSI løser nok sakene sine uten meg denne gangen også, og det gir meg jo sjansen til  å sjekke ut de endringene som er gjort. Nå som jeg endelig slipper inn igjen.

Savner den gamle innloggingssiden. Den var oversiktlig og fin, og de kunne godt beholdt noen standardvalg for bloggene synes jeg. De som liker å knote, som undertegnede, kunne fått muligheten til å velge å gjøre endringer.

Men uansett.

Dette er første innlegg på nye VGB for meg. Det må feires!

Vurdert til: av 21 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sitter her. Alene igjen. Er ikke mer enn noen minutter siden det smalt i døren.

"Svein, jeg elsket deg jo. Hvorfor så du det aldri"

Jeg hører, men tør ikke følge tanken helt ut. "Jeg elsker deg jo sier jeg?" 

Vil ikke se på deg, ser på månen utenfor vinduet. Ikke fordi jeg ikke vil se på deg, men fordi du ikke skal se tårene mine. Du forteller meg at det aldri blir oss. To hoder, for mye tanker.

Fortiden innhentet oss. Vi delte smerten, ikke fremtiden.

"Jeg er glad i deg sier du" mens du ser på meg "men det vi hadde forsvant. Vi drepte det. Vi var rett par på feil tid. Vi kan ikke finne tilbake til det. Du vet hva du gjorde."

Sannheten smerter mye mer enn jeg hadde trodd den gangen du var her. For meg.

I dag  må jeg felle en tåre igjen.  Så mye mann er jeg. Gråter når ingen ser meg.

" I thought of you there up on the ladder. I thought of you when I heard the news. I thought of you when it didn’t matter.  If i accept, it’s you. I wanted you, and I wanted more. I wanted everything. I wanted what I couldn’t get. Sleeping in the Devils bed."

 Den gangen falt jeg uten egentlig å falle. Følte uten å tørre kjenne på følelsen. 

Nå sitter vi her igjen. Alene.

Falt uten å få det med seg før det hele var over. Sorgen, uten at vi fikk med oss lykken. Kjærligheten, uten å dele den.

Det er den verste kjærlighetssorgen.

Å være der, men ikke se det.

Engelsk tekst : Daniel Lanois: Sleeping in the Devils bed.

Vurdert til: av 23 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det tikket inn en forespørsel om jeg kunne tenke meg å stille som rep-soldat under innspillingen av nye episoder i Borettslaget på NRK. Dette blir 3. sesong av den populære serien, som jeg må innrømme at jeg neppe har sett mer enn 2 episoder av selv.

Jeg var ikke så vanskelig å be for å si det slik. Å løpe rundt i skauen et par dager med Yngve Freiholt hørtes jo ganske morsomt ut. Og når man allikevel har fri kan man jo benytte anledningen til å gjøre noe helt nytt.

Ikke akkurat en elite-soldat.

Nå har jeg ikke tenkt til å skrive så mye om handlingen, det ville jo bare ødelegge moroa for dere når det kommer på TV i januar, men jeg tenkte å skrive litt om hvordan jeg opplevde det å jobbe på en TV-innspilling sammen med Robert Stoltenberg.

Jeg møtte ganske så spent opp hos NRK på Marienlyst den første dagen. Her sto det allerede en gjeng "rep-soldater" i alle størrelser og fasonger. Noen drevne i gamet, mens det for meg og et par til var første gang vi var med på noe slikt.

Selv om dette er første gangen jeg er med på noe slikt som dette, blir det kanskje ikke siste. For selv om det til tider var vel mye venting og repetisjon har jeg ikke ledd så mye på lenge. Det var et par scener som måtte filmes om igjen fordi noen brøt ut i spontan latter. Er fryktelig vanskelig å holde seg alvorlig når Robert Stoltenberg setter i gang. Det ga litt mersmak.

Det som imponerte meg mest var hvor profesjonell Robert Stoltenberg var, og hvor mye som egentlig ble improvisert der og da. Jeg gleder meg ihvertfall til å se det ferdige resultatet som sendes i episodene 3,4 og 5 på nyåret.

God Helg.

Scenen diskuteres før den skytes.

Fordømt mye venting! Omtrent som jeg husker de første månedene av militærtjenesten. Godt jeg er tålmodig. *kremt*

Godt å vite at denne gjengen skal passe på Kongen, Fedrelandet og Flaggets heder.

På location i skauen ved Krigsskolen.

Er viktig at sminken sitter som den skal i felt.

Jeg kler ikke hjelm. Semper Fi.

That’s all folks….

Vurdert til: av 24 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er jo umulig å samle inspirasjon til å skrive noe når været er så deilig som det er nå. Får ta litt sånne trivielle ting da. Orker ikke grave så altfor dypt i denne varmen.

Å løse verdensproblemene får vente til mørke høstkvelder.

Jeg har nok med Whiplashen jeg pådro meg av hun ene dama i Middeladerparken i dag. Hun var en trafikkfare skal jeg si dere. At jeg ikke kjørte av veien er et under.

Er ikke så ille å være singel om sommeren.

"Du skal ikke sova bort sumarnatta" var det en fornuftig fyr som sa en gang.

Sommeren er tiden da man kan legge ting bak seg, se litt fremover.

Svein skal begynne et nytt og bedre liv. Jeg har sluttet å røyke, og kjøpt meg en sykkel. Så i dag har jeg syklet rundt i Oslo på jakt etter et kulturelt alibi.

Av alle steder klarte vi å rote oss inn på Museet for Samtidskunst. Med fare for mitt eget liv klarte jeg å smugle disse fantastiske MMS-bildene ut fra museet selv om vakten som tydeligvis trodde at jeg var en tysk turist kjeftet litt og påpekte fotoforbudet.

Denne stolen med skittentøy på er altså kjøpt inn til den permanente utstillingen. Nå blir det slutt på at noen kan klage på de skitne underboksene mine som ligger på en stol på soverommet. Det er nemlig kunst, ikke rot!

Nok et utmerket eksempel på miljøvennlig resirkulering. Tre eldgamle sykler er koblet sammen med tre støvsugere med hestehale. Akkurat hva jeg så etter å ha i stua.

Etter¨å stått og beundret denne vakre installasjonen var vi skjønt enige i at dette var utstillingens desiderte høydepunkt. Helt til vi fant ut at det var et avblendet vindu, og ikke et kunstverk.

Da ga vi opp som kunstkritikere. og syklet videre ned til MS Innvik for å studere det nye Operabygget. Mens vi tenkte ut alternative karriereveier siden kunstkritiker ikke var noe for oss.

.

Jeg har jo en ny karriere på vei. Jeg venter selvsagt å bli oppdaget når jeg onsdag og torsdag skal være statist under innspillingen av en ny Borettslaget episode.

Yngve Freiholdt skal på repøvelse i militæret, og undertegnede skal være med. Blir sikkert morsomt å trekke i grønt igjen. Slik så jeg ut sist.

Life’s a Rollercoaster. Nyt sommeren alle sammen. Høsten kommer tidsnok.

Vurdert til: av 19 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Noen ganger liker Svein å kle seg ut som en vanlig mann.

Ta seg en tur ut i den store ville verden for å observere dyrelivet langs Akerselva og andre plasser.

Som fantomet sniker han seg rundt i buskene for å ikke forstyrre de innfødte. Noe som sjelden nytter da han som oftest er som en elefant i glasshus.

Så denne gangen har han nøyet seg med  et lite dypdykk i fotoalbumene med tanke på hekkesesongen.

Vi begynner med en lett oppladning. 

Et lite gjensyn med min kjære Petra Justine Pinnsvin. Lurer fælt på hvordan hun og ungene klarte seg i vinter? Livet som husløs på Bygdøy kan være hardt.

Er forresten veldig glad jeg hadde Grillvotter når jeg skulle løfte henne.

Etter å ha varmet opp med tampinnsvinet mitt våget jeg meg ut i naturen. En due på stranda i Villanova i la Geltru, Spania.

Ikke så fryktelig spennende, men viktig å ikke gå så hardt ut i starten på femmila.

Nå har jeg fått vann på mølla, og som undercover-agent gjemmer jeg meg i buskene for å ta bilder av mistenkte terrorister på ferd gjennom ørkenen.

De er kanskje ikke terrorister men turister, men det er best å være på den sikre siden i disse dager. Skumle var de i allefall.

Skummel var også denne dama som antastet meg i et uppmerksomt øyeblikk. Men heldigvis hadde jeg akkurat fått tak i denne karen under her.

Så jeg valgte å spandere lunch på dama. Men det ble ikke noe på meg allikevel. Typisk.

Men struts er godt da.

Denne fyren derimot var riktig så hyggelig, men for å være ærlig luktet han litt stramt.

Det gjorde derimot ikke denne lille krabaten fra Pyreeneene. Etter en hard vinter kunne selv ikke jeg få han til å flytte seg fra den soloppvarmede steinen.

Avslutningsvis er det på tide å vende nesen nordover igjen, med et bilde av Lundefugl fra Island. Er det noen som er hissige i hekketiden er det disse snåle krabatene.

Men den skumleste opplevelsen på hele turen var denne damen som satt ved siden av meg på flyet hjem.

Er hun levende eller død? Jeg bare spør?

Tekst og bilder SMD

Vurdert til: av 22 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende